Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)

 

Den femårige satsinga LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunene) ble etablert i 2010 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), daværende Kommunal- og regionaldepartementet, for å bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som aktiv rådgiver og støttespiller for kommuner med utviklingsbehov, med siktemål å heve utviklingskompetanse og bevissthet i kommunene.

LUK-satsinga ble etablert basert på en antagelse om at fylkeskommunenes rolle som aktiv rådgiver og støttespiller for kommuner med utviklingsbehov ville styrkes gjennom fylkenes egendefinerte LUK-aktiviteter, samhandling med KMD og Distriktssenteret, samt deltakelse på kunnskapsbaserte fasiliterte læringsarenaer. Den samlede innsatsen rettet mot fylkeskommunene skulle så føre til resultater ute i kommunene.

For å øke effekten av satsinga ble det satt i gang følgeevaluering. Formålet var tredelt:

1)     Å kartlegge fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med å utvikle attraktive lokalsamfunn

2)     Å foreta en resultatevaluering av satsinga i sluttfasen

3)     Å formidle kunnskap og veilede deltagerne underveis i satsinga

 

Samla oppsummering av funn

Når vi vurderer resultatene samla, kan vi trekke fram følgende funn:

¨         LUK-aktiviteter

o    Evne til å fange opp og forstå hva som er de reelle utfordringene ute i kommunene, og deretter gi kommunene, eventuelt regionene, handlingsrom og tillit til at de kan løse disse utfordringene, synes å ha vært viktig.

o    Det handler også om å forstå hvordan kommuner med særlige utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse kan utvikle seg på dette området, fortrinnsvis i et samspill eller samarbeid med fylkeskommunen, regionene eller andre kommuner.

¨         Samhandling og samordning

o    Hovedfunnet fra startkartlegginga viser at de fylkeskommunene som er best på samhandling og samordning også kan vise til best resultater av sin innsats. De har også de mest fornøyde kommunene. Dette funnet står seg også i sluttkartlegginga. Systematisk arbeid med samordning, internt i fylkeskommunen, og samhandling i det regionale partnerskapet gir resultater.

¨         Forankring og fortøying

o    Forankring og fortøying henger nøye sammen med samhandling og samordning. Vi ser gode resultater både i de fylkene som har jobbet systematisk med fortøying (oppover) og forankring (nedover). Særlig har fortøying vært kritisk i mange fylker, og LUK-satsinga har ikke kommet skikkelig i gang før politisk og administrativ ledelse har kommet på banen.

¨         Fra prosjekt til varig arbeidsform

o    Noen fylker har skilt seg tidlig ut ved at de har hatt sterkt fokus på å gjøre LUK-satsinga om fra å være et prosjekt, eller en kortvarig satsing, til å bruke satsinga til å etablere varige strukturer og nye arbeidsformer.

o    Dette har også vært viktig for å styrke planstrategiarbeidet, og for å utvikle fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.

¨         Økonomiske virkemidler

o    Nivået på de økonomiske bevilgningene synes ikke å vært utløsende for noen resultater, hvis vi ser bort fra de fylkeskommunene som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Likevel har midlene vært utløsende for aktiviteter som ellers ikke ville blitt utført, eller de har bidratt til å bygge opp under eller forsterke andre virkemidler.

¨         Læringsarenaer og læringsklima

o    De sentralt initierte regionale og nasjonale læringsarenaene blir gjennomgående framhevet som nyttige. Arenaene har gitt anledninger for deltakerne til å reflektere og sammen utvikle ny kunnskap i fellesskap snarere enn å kopiere hverandres ideer.

o    Også regionalt tilrettelagte kurs og læringsarenaer får gjennomgående positiv vurdering.

¨         Departementet og fylkeskommunene

o    Måten departementet har utøvet sin rolle overfor fylkeskommunene får jevnt over gode vurderinger. Både måten programmet ble initiert på, og måten departementets prosjektleder har evnet å skape tillit og forståelse, særlig i de fylkene som har hatt behov for ekstra oppfølging, blir trukket fram. Departementet eksponerer en rolleforståelse som er rettet inn mot at fylkene og departementet er likeverdige partnere i et felles oppdrag om å få til regional utvikling. En slik rolleutøvelse har hatt positiv effekt.

o    Nedenfra-opp-perspektivet som ligger til grunn for denne innretninga har gjort at fylkene har kunnet ta i bruk egen kompetanse om lokale utfordringer og gjøre mer treffsikre prioriteringer av tiltak.

¨         Fylkeskommunene og kommunene

o    Ikke alle fylkeskommuner har evnet like godt å få sette det samme nedenfra-opp-perspektivet ut i livet i eget fylke.

o    Kommunene, samla sett for hele landet, er mindre fornøyd med fylkeskommunene enn de var før oppstarten av programmet. Dette kan ha sammenheng blant annet med at det er skapt nye og høyere forventninger til fylkeskommunene, men også at det har skjedd mange andre reformer og endringer som kan ha påvirket resultatet.

o    Den praksisnære læringa som har foregått ute i fylkene og mellom fylkeskommunene og kommunene er kanskje den viktigste læringa som har foregått i satsinga. Den har vært tett integrert med både de nasjonalt og de regionalt initiert læringsarenaene. Det er langt på veg denne læringa som nå blir evaluert.

 

Last ned hele sammendraget her

Om du er ekstra interessert kan du laste ned vedleggene her