Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Evaluering av Folkehelseprogrammet i Telemark 2006-2009

 

Folkehelseprogrammet i Telemark har som et overordnet mål å bedre folkehelsen. I denne evalueringen har vi undersøkt hvorvidt programmet har nådd sine målsettinger, og hvorvidt organiseringen av programmet i form av et partnerskap har vært hensiktsmessig.

Innledningsvis i rapporten har vi tatt for oss Folkehelseprogrammet og de årlige tiltaksplanene. Programmet favnet i utgangspunktet bredt, og selv om man underveis har endret noe på tiltaksområdene, dreier dette seg mest om en reorganisering av de samme temaområdene man startet ut med. Inntrykket er derfor at programmet og tiltaksplanene fremdeles ved utgangen av programperioden fremstår som noe fragmentert og sammensatt. På samme måte som tiltaksplanene, fremstår også selve prosjektgjennomføringen som noe fragmentert og sammensatt. 

I undersøkelsen har vi spesielt tatt for oss programområdet Helsefremmende skoler. Mesteparten av innsatsen i innenfor dette programområdet har vært rettet mot kosthold og ernæring og fysisk aktivitet. Her finner vi at det har vært stor aktivitet og mange aktive prosjekter. Områdene psykisk helse og rus/tobakk har derimot fått mindre oppmerksomhet. 

Resultatene fra en spørreundersøkelse til barnehager, skoler og ledelsen i kommunene er langt på vei i tråd med forventingene. Innenfor de områdene hvor innsatsen har vært størst, finner vi også at de aktuelle institusjonene i stor grad deltar. Samtidig viser resultatene at respondentene gjennomgående er fornøyd med de ulike tiltakene.

Partnerskapsorganiseringen av Folkehelseprogrammet bærer preg av å være en prosjektorganisasjon bestående av et sekretariat og prosjektledere, som i realiteten driver programmet. Folkehelseforumet, faggruppene og de kommunale folkehelsekoordinatorene har bare delvis levd opp til forventingene. Partnerskapet kan derfor bare delvis sies å ha fungert som et hensiktsmessig redskap i forhold til å nå målene med programmet. Men dette betyr ikke nødvendigvis at partnerskapsmodellen bør forkastes. Det er mange fordeler med et partnerskap og i rapporten spør vi derfor heller hvordan partnerskapet skal kunne revitaliseres.

I konklusjonen har vi forsøkt å peke på noen faktorer som kan bidra til å revitalisere partnerskapet. Vårt forslag tar utgangspunkt i at programmet fremstår som noe fragmentert og sammensatt. Vi foreslår derfor å legge mer vekt på den vertikale samordningen mellom nasjonale eller regionalt initierte programmer, regionale agenter og lokale arenaer. Der programmet har lykkes best, har disse tre komponentene også vært tilstede. Der man i mindre grad har lykkes, mangler en eller flere komponenter.