Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Kultur og næring i Grenland

 

Denne rapporten er tredelt. Første del er en kartlegging av kulturnæringenes økonomiske betydning i Grenlandsregionen. Vi avgrenser først kulturnæringene og benytter beskrivende statistikk hentet fra kjente datakilder til å gi en oversikt over sysselsetting, omsetning og vekst. Tallene for Grenland sammenliknes også med andre regioner i Norge, som gir grunnlag for en enkel komparativ studie mellom regioner.

Vi finner at Grenland har en andel på 5,5 % kulturbedrifter, som tilsvarer den 15. største regionen i Norge. Videre har Grenland en kunstnertetthet, målt ved antall registrerte næringsdrivende innen kunst per 1 000 innbyggere på 2,2. Dette rangerer Grenland som den 21. største regionen i Norge.

Når det gjelder sysselsetting finner vi at det jobber noe mer enn 1 000 årsverk i kulturnæringene i Grenland. Av dette har vi anslått at om lag 140 årsverk utføres innen selvstendig kunstnerisk virksomhet. Vi finner dessuten en nedgang i antall sysselsatte innen kulturnæringene for perioden 2000 til 2005. Ser vi bort fra sysselsettingen i avisbransjen, er det imidlertid en svak oppgang.

I rapportens andre del presenterer vi resultater fra en bredt anlagt spørreundersøkelse som er gjennomført blant kunstnere i Grenlandsregionen. Bruttoutvalget var på 233 kunstnere, men 31 skjema kom i retur. Vi tar derfor utgangspunkt i et bruttotall på 202 kunstnere. Bare 80 av disse returnerte utfylte skjemaer, hvilket tilsvarer en svarprosent på 40.

Kunstnerne ble i spørreskjemaet bl.a. utfordret til å komme med forslag til tiltak for å stimulere kunstnernes inntekts- og arbeidsvilkår i Grenland. Forslagene som er kommet inn kan grovt deles i tre hovedkategorier:

  • Mer stabil og forutsigbar økonomi for kunstnere
  • Etablering av organisatoriske strukturtiltak som bedrer, markedsføring, distribusjon og salg (administrative overbygninger).
  • Infrastrukturtiltak for bedre samlokalisering av kunstneriske aktiviteter som øvingsrom, atelier med mer.

Det første punktet berører først og fremst kommunene som arbeidsgiver og kjøper av kunst. Og forslagene her er i stor grad knyttet til etablering av stillinger som kommunekunster (for eksempel bymusikere) og bedre kommunal stipendiepolitikk. Men også et ønske om at kommunene i større grad bruker lokale kunstnere i forbindelse med utsmykningsoppdrag.

De to siste retter seg mot kommunene som tilretteleggere for kunstnerisk arbeid. Selv om det ene handler om organisatoriske strukturer og det andre om fysisk infrastruktur, er disse to beslektet og hører sammen dersom det skal gjennomføres en større satsing på slik tiltak. Det er åpenbart stordriftfordeler ved etablering og drift av slike strukturer. I tillegg vet vi at arealer er relativt sett billig i Grenland. Stordriftsfordeler kombinert med en stor region (Grenland), lave arealpriser og en uttrykt interesse for etablering av slike strukturer, gjør at Grenland har klare fortrinn ved evt. etablering av større lokaliteter, inkl. administrative overbygninger, for kunstnerisk virksomhet.

I del III gjennomfører vi en diskusjon av to ulike perspektiver for kultur og næringspolitikk. Vi presenterer også noen tentative analyser som illustrerer utviklingen i Grenland sammenliknet med noen andre utvalgte regioner i Norge. Mens Grenland var en av vinnerne hva gjelder økt folketall i perioden 1950 til 1970, er befolkningsutviklingen etter 1970 svak sammenliknet med andre regioner det er naturlig å sammenlikne seg med. Vi peker på manglende satsing på en felles attraksjonspolitikk for Grenland som en mulig forklaring på denne negative utviklingen. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er gjennomført mange gode tiltak i regionen, men at man kunne oppnådd mer gjennom en integrert felles politikk for hele Grenland. I en region som består av ett bolig- og arbeidsmarked og fire kommuner, står en overfor store utfordringer for å oppnå en koordinert politikk til det beste for regionen på lengre sikt.