Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Sosialtjenesten - praksis ved bruk av økonomisk stønad og vilkår

 

Denne arbeidsrapporten har to hovedtema innenfor praktisering av Sosialtjenesteloven. Detførste er praksis ved tildeling og utmåling av sosial stønad, og det andre er praksis ved bruk av vilkår i forbindelse med slik stønad. Rapporten bygger på data fra en spørreundersøkelse til sosialledere og saksbehandlere høsten 2005. Disse temaene vil bli videreført i en case-undersøkelse i 12 kommuner. I tillegg skal praksis ved utbetaling av sosial stønad undersøkes gjennom registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Sluttrapport for hele undersøkelsen skal foreligge sommeren 2006.

Ett av spørsmålene som tas opp er nivået på kommunale stønadssatser i forhold til statens veiledende satser. Kort sagt viser undersøkelsen at nivået på kommunale stønadssatser ikke har endret seg i retning av større likhet med statens veiledende satser. Bildet er noe variert, men hovedtendensen er at nivået på de kommunale stønadssatsene ligger under de statlige veiledende satsene. Et annet tema som belyses er krav om både skjønnsutøvelse og likebehandling i saksbehandlingen. Undersøkelsen viser at krav om skjønnsutøvelse står sterkt blant både saksbehandlere og sosialledere. Samtidig gir begge gruppene betydelig støtte til påstand om at det er behov for flere nasjonale retningslinjer innenfor sosialtjenesten, og at ”like” saker skal behandles likt. Dette blir tolket som en avspeiling av at både sosialledere og saksbehandlere til daglig har en arbeidssituasjon som innebærer at de til stadighet må avveie disse to motstridende kravene i forhold til hverandre.  

Bruk av vilkår i sosialtjenesten er det andre hovedtemaet. Sammenlikning med en tidligere kartlegging (utført av Sosial- og helsedirektoratet i 2004), peker i retning av at det har vært en økning i i bruk av vilkåret arbeid for sosialhjelp. Det samme gjelder for vilkår knyttet til oppfølging og rehabilitering, mens det er en tendens til at bruk av vilkår knyttet til saksbehandlingen har avtatt. Den gruppen som det så å si alltid blir brukt vilkår overfor, er unge stønadsmottakere. Deretter følger innvandrere og langtidsledige uten rettigheter hos Aetat. Det blir lagt stor vekt på at stønadsmottakerne må medvirke ved utforming og gjennomføring av vilkår, og at sosialtjenesten må ha kapasitet til å følge opp under hele prosessen.