Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

 

Det har i de siste årene vært en omfattende økning i bruken av finansielle instrumenter i kommunene, både med hensyn til volum, type instrumenter og anvendelsesområder. Dette har gitt mange nye utfordringer når det gjelder regler for regnskapsmessig behandling. Notatet er ikke ment som en oppsummering av gjeldende regler på området. Det er avgrenset til å gjelde særskilte plasseringer i Kvinesdal kommune og regnskapsmessig behandling av disse.

I kapitel 2 beskrives de disponeringer som Terra har foretatt, på vegne av Kvinesdal kommune. Vi har forsøkt å gjøre beskrivelsen så lettfattelig som mulig, slik at også de som ikke har spesielle kunnskaper om temaet finansielle instrumenter skal ha mulighet til å forstå disposisjonene. Selve ”arrangementet” består av to deler. Kommunen har fått frigjort midler med bakgrunn i nåverdi av fremtidig konsesjonsavgift. Disse midlene er plassert i aksjeindekserte obligasjoner og kredittobligasjoner. I tillegg til dette har kommunen inngått en rentesikringsavtale med Nordea. Det er risiko knyttet til kredittobligasjonen som skal sikres gjennom denne avtalen. Uansett hvilken innfallsvinkel vi har til problemstillingen vil ikke dette være risikofrie plasseringer for kommunen. Kvinesdal kommunes intensjon med plasseringene er selvfølgelig å få avkastning av investeringene, og da fortrinnsvis høyere enn ved å plassere pengene i banken. En sentral problemstilling er derfor hvordan denne risikoen skal behandles i kommunens regnskap.

Innfallsvinkelen til denne problemstillingen er at vi i første omgang redegjør for reglene for klassifikasjon av finansielle instrumenter. Den regnskapsmessige klassifikasjonen er avgjørende for selve verdsettelsen av instrumentene. Alternative verdsettelser er:

  • historisk kost, og nedskriving ved varig og betydelig verdifall
  • laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi
  • virkelig verdi

Videre angir vi mulige løsninger for de konkrete disposisjonene som Kvinesdal kommune har foretatt. Vi har skissert to løsninger for kommunen. Den ene løsningen innebærer klassifisering som omløpsmiddel og verdsettelse til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vår vurdering er at ordlyden i KRS (F) nr 1 taler for dette. Konsekvensen av å klassifisere obligasjonene som omløpsmidler er at nullkupongswapen blir klassifisert som kortsiktig gjeld.

Vi skisserer en alternativ løsning som innebærer å klassifisere plasseringene som anleggsmidler og nullkupongswapen som langsiktig gjeld. Plasseringen må da nedskrives til virkelig verdi ved varig og betydelig verdifall. Kommunens langsiktige intensjon med plasseringen taler for denne løsningen.

Alternativ 3, verdsettelse til virkelig verdi, er etter vår oppfatning ikke aktuelt i dette tilfellet, da kriteriene for verdsettelse til virkelig verdi ikke er oppfylt.

Påløpte renteinntekter og rentekostnader skal regnskapsføres fortløpende i henhold til anordningsprinsippet. Dette gjelder uavhengig av klassifikasjon av obligasjonene og nullkupongswap. Selve posteringsforslagene er vist i eget vedlegg.

I avsnitt 4.3 omtaler vi nytten av tilleggsinformasjon i form av noter til regnskapet. Noteopplysninger bør ses i sammenheng med formålet med regnskapet og nytten for brukerne av regnskapet. Avslutningsvis peker vi på at det ikke er utviklet god kommunal regnskapsskikk på den type problemstillinger som er omtalt i dette notatet.

I kapitel 5 gis noen korte definisjoner av ord og uttrykk knyttet til finansielle instrumenter. Dette er i hovedsak ord og uttrykk som man vil finne igjen i dette notatet. Vi har også definert noen ord og uttrykk som går igjen i de dokumentene som beskriver Kvinesdals kommunes disponeringer, uten at de nødvendigvis er gjengitt i dette dokumentet. Ikke alle håndterer denne type instrumenter daglig, og vi håper at en slik liten ”ordliste” kan være til hjelp i bestrebelsene på å forstå disposisjonene.